jordmotstanden

Jordmotstanden (jordens resistans) er den elektriske motstanden mellom en jordingsleder og jordens masse. Den er en viktig del av et elektrisk anleggs jordingssystem, og påvirker hvordan feilkrefter og strømmer fordeles når en feil oppstår.

Motstanden bestemmes av jordens resistivitet og av elektrodens geometri og plassering. Faktorer som jordfuktighet, temperatur, saltnivå, jordtype og lagdeling har stor betydning. Lengre og flere elektrodeelementer kan senke den samlet jordmotstanden.

Måling kan gjøres med fall-of-potential (trepunktsmåling) eller med klemmemåler som ikke krever jordforberedelse. Måleresultat påvirkes av nærhet til ledende strukturer, fuktighet og jordens homogenitet.

Betydning og verdier: For pålitelig frakobling må jordmotstanden være lav nok til å gi tilstrekkelig feilstrøm for å utløse vern. Verdiene varierer med land og anlegg; ofte målsetninger er under 100 ohm for bygninger, og mye lavere for spesialinstallasjoner.

Reduksjonstiltak: flere jordstenger, jordring rundt bygningen, kombinert elektrodsystem, utbredt eller dype elektrodearrangement, bruk av fuktig og konduktiv backfill (for eksempel bentonitt), og bedret jordfuktighet rundt elektroden.

Standarder: Prosjektering og testing av jordingsanlegg følger nasjonale og internasjonale forskrifter (for eksempel NEK 400 i Norge, IEC 60364). Måling utføres av kvalifisert installatør.