jordbruksmarker

Jordbruksmarker er landskap som primært brukes til jordbruk og omfatter dyrkbar mark der avlinger dyrkes samt beite og eng for husdyr og grovfôr. I bredere forstand inkluderer jordbruksmark også permanente kulturer som frukttrær og vinmarker, samt drivhus og andre produksjonsenheter som ligger i et areal avsatt til jordbruk. Kvaliteten på jorda, toppografi, vannressurser og klima avgjør hva som kan dyrkes og hvor produktivt arealet er.

Jordbruksmarker er grunnleggende for matsikkerhet og rurale samfunn. De gir råvarer, opprettholder livsgrunnlag for landbruket og styrker biologisk mangfold ved å tilby spesialiserte habitat og korridorer. Velorganisert forvaltning av jord og vann bidrar til jordhelse, karbonlagring og erosjonsbeskyttelse, og støtter lokale og regionale økonomier.

Forvaltning og regelverk: Bruk av jordbruksmark reguleres av plan- og bygningsloven, jordvern og andre landbruks- og miljøpolitiske virkemidler. Kommunale planer avklarer hvilke områder som skal brukes til jordbruk, mens nasjonale og regionale ordninger kan gi tilskudd og støtte for å bevare og forbedre jordas produktivitet og miljøkvalitet. Hensikten er å hindre omregulering av verdifulle jordbruksområder til annen arealbruk når det truer langsiktig matsikkerhet.

Utfordringer: Urbanisering, konkurranse om land og klimaendringer legger press på jordbruksmark. Bekymringer om jordkvalitet, vannforvaltning og behov for bærekraftige driftsformer er sentrale, samtidig som det legges vekt på å bevare jordbruksmark som grunnlag for forsyningssikkerhet og biologisk mangfold.