innsamlingsdata

Innsamlingsdata, eller data som er innsamlet, er data som er samlet inn for et bestemt formål gjennom systematiske metoder som undersøkelser, eksperimenter, observasjoner eller administrative registre. Innsamlingsdata består ofte av rådata samt metadata som tidspunkt, måleenhet og instrument, og de legger grunnlaget for statistiske analyser og beslutningsstøtte.

Kilder og metoder: Kilder inkluderer spørreundersøkelser, intervjuer, sensordata, administrative registre og offentlige datasett. Innsamlingen kan skje gjennom sannsynlighetsutvalg eller ikke-sannsynlighetsutvalg, og kan foregå elektronisk, på papir eller i feltarbeid.

Kvalitet og bias: Kvaliteten påvirkes av målefeil, svarkvalitet, ikke-respons og utvalgsskjevhet. Rensing, validering og standardisering av variabler er vanlig for å forbedre pålitelighet og replikerbarhet. Dokumentasjon av datakvalitet er viktig.

Personvern og etikk: Innsamlingsdata må behandle samsvar med personvernlovgivning (for eksempel GDPR i EU/EØS og nasjonale regler). Tiltak som anonymisering eller pseudonymisering, tilgangskontroller og innhenting av samtykke er sentrale.

Lagring og styring: Data lagres i datasystemer med tilhørende metadata, dataordbøker og datakataloger. En god data governance legger til rette for datakvalitet, sikkerhet og kontrollert deling gjennom hele dataenes livsløp, fra innsamling til arkivering.

Bruk og begrensninger: Innsamlingsdata brukes i forskning, politikkutforming, evaluering av programmer og i utvikling av modeller. Begrensninger inkluderer representativitet, risiko for bias og utfordringer med interoperabilitet og standardisering.

Eksempler: Folke- og helsestatistikk, markedsundersøkelser og sensorbaserte overvåkningssystemer er vanlige kilder til innsamlingsdata.