ingeniørutdanningen

Ingeniørutdanningen i Norge er utdanning som forbereder kandidater for yrkesutøvelse som ingeniør. Den tilbys ved universiteter og høgskoler og omfatter flere disipliner innen teknologi og naturfag. Utdanningen følger i stor grad Bologna-prosessen, slik at den vanligvis deles i en treårig bachelorgrad og en toårig mastergrad, som gir en Master of Science in Engineering eller tilsvarende mastergrad.

Historisk har enkelte norske institusjoner også tilbudt et femårig sivilingeniørprogram, særlig under den eldre ordningen. Denne tittelen har i dag en mer historisk betydning, mens de fleste nyutdannede i dag har en mastergrad. Noen refererer likevel fortsatt til sivilingeniør som en faglig tittel i visse sammenhenger, særlig i forhold til tradisjonelle yrkesroller.

Vanlige disipliner inkluderer bygg- og anlegg, maskin- og produksjonsteknikk, elektroteknikk og elektronikk, kjemi og prosessindustri, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, samt marinteknikk, materialteknologi og energi-/petroleumsteknologi. Utdanningen legger vekt på matematikk, naturfag, design, prosjektarbeid og tverrfaglighet for å møte teknologiske utfordringer.

Institusjoner som tilbyr ingeniørutdanning i Norge omfatter NTNU i Trondheim, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Tromsø, samt høgskoler og vitenskapelige høgskoler som OsloMet, NMBU og HVL. Utdanningen kvalifiserer for arbeid i industri, bygg- og anleggssektoren, energi- og teknologiselskaper, teknisk forskning og utvikling, samt offentlig sektor. Mange ingeniører fortsetter med doktorgrad eller spesialiserte masterprogrammer.

---