imagingsteknikker

Imagingsteknikker er metoder til at visualisere strukturer og processer i kroppen, i materialer eller i miljøet ved hjelp av ulike fysiske fenomener og registrering av signaler som konverteres til bilder. Teknikken varierer i hva de avbilder (anatomi, funksjon, kjemisk sammensetning), oppløsning, følsomhet og inntrengning i vev eller materialer.

De viktigste gruppene inkluderer strålingsbaserte teknikker som røntgen og CT, som bruker ioniserende stråling; nukleærbildediagnostikk som PET og SPECT, som sporer radioaktive isotoper for å avbilde metabolisme og reseptorinnhold. Magnetresonansbilde (MR) utnytter magnetfelt og radiobølger for høy mykvevskontrast. Ultralyd avbilder lydbølger og egner seg godt til sanntidsstudier uten ioniserende stråling. Optiske teknikker, som lysmikroskopi, fluorescensmikroskopi og konfokal mikroskopi, gir detaljerte bilder av celler og vev, ofte med høy oppløsning og spesifisitet. Elektron- og korresponderende mikroskopiteknikker gir ekstremt høy oppløsning på nanometer-skala, men krever ofte spesialforhold.

Bruksområder inkluderer klinisk diagnostikk og radiologi, samt forskning i biologi og materialvitenskap, og industriell inspeksjon. Viktige vurderinger er oppløsning, følsomhet, tidsoppløsning, stråleeksponering, kostnader og tilgjengelighet, samt pasientsikkerhet og etiske hensyn. Fremtidige utviklinger fokuserer på multimodal bildediagnostikk, realtidsanalyse og kunstig intelligens for forbedret tolkning og kvantitativ evaluering.