glukosetoleransetest

Glukosetoleransetest, ofte kalt glukosetoleransetest (GTT), er en diagnostisk blodprøve som vurderer hvordan kroppen håndterer glukose over tid. Den brukes primært for å påvise diabetes mellitus, prediabetes og gestasjonsdiabetes, samt å vurdere glukosetoleransen hos personer med risikofaktorer eller symptomer på stoffskifteproblemer.

Forberedelser og gjennomføring: Testen krever vanligvis faste, ofte 8–14 timer, og unngåelse av røyking og enkelte medisiner før prøven. Under testen får pasienten inntatt en standard løsning som inneholder en bestemt mengde glukose (vanligvis 75 gram hos voksne). Blodprøver tas før inntaket (faste) og deretter etter en eller flere tidsintervaller, vanligvis 60 og/eller 120 minutter etter glukosebelastningen. Resultatene viser hvordan blodglukosenivået endres over tid.

Tolkning og bruk: Vanlige diagnostiske terskler følger vanligvis disse prinsippene, avhengig av retningslinjer: diabetes mellitus vurderes ofte ved fastende blodglukose ≥7,0 mmol/L eller 2-timers blodglukose ≥11,1 mmol/L. Impaired glucose tolerance defineres vanligvis som 2-timers glukose på ca. 7,8–11,0 mmol/L. Normal respons ligger vanligvis under disse grenseverdiene, selv om eksakte cut-offs kan variere mellom land og kriterier. Testen brukes også i svangerskapet (gestasjonsdiabetes) med spesifikke obstetriske grenseverdier.

Alternativer og begrensninger: IVGTT og andre glukosetoleransetester finnes, men OGTT er mest brukt i klinisk praksis. Faktorer som sykdom, infeksjon, visse legemidler, eller nylig inntatt karbohydratrik kost kan påvirke resultatene og gi falske positive eller negative utfall.