gjenværbarhet

Gjenværbarhet er et begrep som brukes i miljø-, industri- og forretningssammenheng for å beskrive i hvilken grad et system, et produkt eller en ressurs kan opprettholdes, gjenbrukes og/eller regenereres over tid. I praksis omfatter gjenværbarhet elementer som holdbarhet, reparerbarhet, gjenbruk, oppgradering og materialgjenvinning. Perspektivet hører naturlig sammen med sirkulær økonomi og bærekraft, og søker å redusere avfall og behovet for nyutvinning av ressurser.

Å måle gjenværbarhet innebærer ofte livsløpsanalyser, sirkularitetsindikatorer, design for demontering, reparasjons- og oppgraderingsmuligheter, og andeler materialer som kan resirkuleres. Produktdesign, produksjonsnivåer og logistikk påvirker gjenværbarheten betydelig.

Politikk og næringsliv spiller en viktig rolle: produsentansvar, infrastruktur for innsamling og resirkering, og krav til design for gjenvinning. Eksempler er emballasje som er lett å resirkulere, elektronikk som er modulært og lett å reparere eller oppgradere, og forretningsmodeller som tjeneste- eller leieordninger som forlenger produktenes levetid.

Utfordringer inkluderer komplekse avfallstrømmer, forurensning, utilstrekkelig infrastruktur, og risiko for grønnvasking der begrepet brukes uten klare mål eller metoder.

Relaterte begreper inkluderer bærekraft, sirkulær økonomi og livsløpsvurdering. For å øke gjenværbarheten trenger samfunnet bedre standarder og måltall, design for demontering og utvidet produsentansvar, samt investeringer i resirkulerings- og reparasjonskapasitet.