livsløpsvurdering

Livsløpsvurdering (LCA) er en systematisk metode for å kartlegge og vurdere miljøpåvirkningene til et produkt, en prosess eller en tjeneste gjennom hele livssyklusen, fra råvareutvinning til avhending. Hensikten er å identifisere miljøhotspots, støtte beslutninger i design og produksjon, og muliggjøre sammenligning av alternativer.

LCA følger internasjonale standarder, der ISO 14040 og ISO 14044 gir prinsipper, krav og rammeverk for prosessen. En LCA består vanligvis av fire faser: mål og omfang-definisjon, livssyklusinventar (LCI), konsekvensvurdering av miljøpåvirkninger (LCIA) og tolkning av resultater. For å kunne sammenligne produkter eller prosesser brukes ofte en funksjonell enhet og avgrensede grenser i livsløkken, som cradle-to-grave eller alternativer som cradle-to-gate.

Livssyklusinventaret samler data om input og output, for eksempel materialer, energi og utslipp, og krever ofte bruk av databaser og kvalitetssikring av data. Konsekvensvurderingen omfatter utledning av miljøpåvirkninger i ulike kategorier, som klimapåvirkning (GWP), syreutslipp, eutrofiering, ozonlaget, vann- og ressursforbruk, samt andre relevante påvirkninger avhengig av metode (for eksempel ReCiPe, CML, TRACI).

Det finnes ulike LCA-tilnærminger, blant annet attributional og consequential LCA, som fokuserer på ulike beslutningsaspekter. Resultatene brukes i produktutvikling, leverandørvalg, policyarbeid og miljødeklarasjoner (EPD). Begrenser i LCA inkluderer datakvalitet, geografisk og tidsmessig relevans, samt usikkerheter i modellering og antakelser.