gjenopplading

Gjenopplading er prosessen med å gjenopprette energien i et batteri eller annen oppladbar energikilde ved å tilføre elektrisk energi. Begrepet brukes særlig om ladning av utladede celler, men kan også referere til ladning av større energilagringssystemer. Målet er å bringe energikilden tilbake til sin fulle kapasitet.

Bruksområder inkluderer elektronikk som mobiltelefoner, bærbare datamaskiner og kameraer; elektriske kjøretøy og sykler; energilagringssystemer i hjem og industri; samt reserve- og sikkerhetsbatterier i kritiske systemer. Ladeinfrastruktur og batteristyring spiller en viktig rolle, spesielt der høy pålitelighet og sikkerhet er nødvendig.

Prosess og prinsipper: Ladingsprosessen består vanligvis av to faser. Først en fase med konstant strøm til batteriet når en forhåndsbestemt spenning, deretter en fase med konstant spenning der strømmen avtar ettersom batteriet nærmer seg full kapasitet. Moderne batterier benytter batteriadministrasjonssystemer som overvåker spenning, temperatur og helsetilstand for å hindre overoppheting og overladning. Ladetider avhenger av batteriets kapasitet, kjemi og ladeutstyr. Gjennomtenkt ladning kan forlenge batteriets livssyklus og redusere kapasitetstap over tid.

Sikkerhet og miljø: Dårlig ladekvalitet kan føre til overoppheting, kortslutning eller termisk runaway, særlig ved skadede celler eller feil ladere. Bruk riktig lader og følg produsentens anbefalinger; unngå å lade i nærheten av varme kilder. Når batterier blir gamle eller skadde, bør de resirkuleres eller returneres til riktig avfallshåndtering.

Teknologi og kjemi: De vanligste batteritypene i dag er litium-ion og litium-polymer for små og mellomstore enheter, mens blysyre og NiMH fortsatt brukes i andre applikasjoner. Ladingshastighet og antall sykluser varierer med kjemi og design.