oppladbar

Oppladbar er et begrep som beskriver energilagringsenheter som kan lades opp etter utladning og dermed brukes flere ganger. Begrepet brukes ofte om batterier og andre celler som kan gjenopplades, fremfor engangs- eller disposable-komponenter. De vanligste oppladbare kjemiene i dag inkluderer blysyre (lead-acid), nikkelbaserte systemer (NiCd og NiMH) og litiumbaserte systemer (Li-ion og Li-polymer). Oppladbare batterier brukes i alt fra mobiltelefoner og bærbare datamaskiner til elbiler og verktøy, og de varierer i energitetthet, sykluser og kostnad.

Historisk ble den første praktiske oppladbare batterien utviklet av Gaston Planté i 1859 (blybatteriet). Etter hvert kom NiCd og NiMH i senere årtier, mens litiumlektrodene ble dominerende på 2000-tallet. I dag dominerer litiumbaserte løsninger i små og mellomstore enheter, mens bly- og NiMH fortsatt brukes i noen applikasjoner som krever lav vekt og robusthet eller lav kostnad.

Opplading skjer vanligvis med en ladeprosess som kontrollerer strøm og spenning, ofte konstant strøm etterfulgt av konstant spenning (CC-CV) for litiumbaserte batterier. Kapasitet måles i milliampere-timer (mAh) eller watt-timer (Wh) og reflekterer hvor mye energi batteriet kan levere over tid. Nøkkelfaktorer er syklustell, effekt, og temperatur: høy temperatur eller dyp utladning kan redusere livsløpet. De fleste moderne batterier har beskyttelse mot overladning og kortslutning, og minneeffekten er mindre problem ved Li-ion.

Miljøaspekter: Oppladbare batterier reduserer avfall og behov for resirkulering, men krever riktig innsamling og gjenvinning på slutten av livsløpet. Effektiv gjenvinning varierer etter kjemi, og mange land har ordninger for retur og materialgjenvinning. Økonomisk sett gir oppladbare batterier ofte lavere kostnad per ladning sammenlignet med engangsbatterier, til tross for høyere innledende kostnad.