frakturrisikoen

Frakturrisikoen er sannsynligheten for at en person vil få et beinbrudd i løpet av en angitt tidsperiode, oftest ti år. Risikoen påvirkes av bentetthet, benets kvalitet og ytre faktorer som fallrisiko. Frakturer opptrer typisk i rygg, hofter, håndledd og andre områder, og kan føre til betydelig funksjonstap, nedsatt livskvalitet og økt mortalitet hos sårbare grupper.

Hovedfaktorer inkluderer høy alder og kvinner i overgangsalderen, lav bentetthet (osteoporose), tidligere brudd, familiehistorie for brudd, røyking, alkoholinntak, bruk av langvarige kortikosteroider og lav kroppsmasseindeks. Også faktorer som fallrisiko, nedsatt balanse, synsproblemer og legemidler som påvirker balanse eller beinstyrke, spiller en rolle.

Frakturrisiko vurderes ofte med FRAX-modellen, som estimerer tiårs risiko for hoftefraktur og en større fraktur, basert på kliniske faktorer og, hvis tilgjengelig, bentetthetsmåling i hofte eller rygg. FRAX gir beslutningsstøtte for behandling, men vurdering skjer også individuelt ved kliniske vurderinger og BMD-resultater.

Frakturer hos eldre har betydelige konsekvenser; hofte- og ryggfrakturer er spesielt assosiert med varig funksjonstap, avhengighet av hjelpemidler og redusert livslengde. Forekomsten er ofte forbundet med økt sykelighet og helsekostnader.

Forebygging fokuserer på livsstil og tiltak som styrker bein og reduserer fall: regelmessig vektbærende og balansebasert trening, tilstrekkelig inntak av kalsium og vitamin D, røykeslutt og moderat alkoholforbruk, samt fallforebygging i hjemmet. Behandling av osteoporose, når angitt, inkluderer bisfosfonater, denosumab, teriparatid eller hormonelle medikamenter, ofte kombinert med monitorering av BMD og klinisk oppfølging.