fjernbetjente

Fjernbetjente beskriver maskiner eller systemer som kan styres fra en avstand ved hjelp av en kontrollenhet. Begrepet er norsk og består av fjern, som betyr avstand, og betjent, som betyr operert. Fjernbetjente løsninger brukes i mange sektorer og inkluderer både forbrukerprodukter og industrielle applikasjoner.

Vanlige typer fjernbetjente enheter er radiostyrte kjøretøy som biler og båter, droner og små roboter, samt enkelte industri- og inspeksjonsverktøy. Kommunikasjonskanalene varierer og kan være radiobølger ( RF ), infrarød stråling ( IR ), Bluetooth eller Wi‑Fi. Noen systemer tillater toveis kommunikasjon og tilbakemelding (telemetri), mens andre er enveiskommunikasjon. I hverdagen brukes uttrykket ofte om fjernkontroller for leketøy og multimediaenheter, men det omfatter også mer komplekse fjernstyringsløsninger i industri og yrkesbruk.

Historisk sett har fjernstyring røtter tilbake til begynnelsen av det 20. århundre; Nikola Tesla demonstrerte en radiostyrt båt i 1898, som ofte betegnes som et tidlig eksempel på fjernstyring. Siden har teknologien utviklet seg fra enkle enveisstyringer til systemer med avansert kontroll, sikkerhet og kommunikasjon, ofte med multi-parameter overvåking og presis tidsstyring.

Regulering og sikkerhet knyttet til fjernbetjente enheter varierer etter type og bruksområde. Radiofrekvensbånd er ofte lisensielt eller lisensfritt definert av myndighetene, og bruk av droner og andre kjøretøy kan være underlagt regler for sikkerhet, høyde, vekt og identifikasjon.