fibrotiske

Fibrotiske er et adjektiv som brukes om væv eller prosesser der fibrose dominerer. Fibrose innebærer unormal produksjon og opphopning av ekstracellulært bindevæv, spesielt kollagen, som fører til arrdannelse og endret vevsarkitektur. Resultatet er ofte økt vevsstivhet og nedsatt funksjon i det berørte organet.

Årsaker og mekanismer involverer vanligvis vedvarende skade eller gjentatt vevstraume, som utløser en vedvarende inflammatorisk respons og aktivering av fibroblaster og myofibroblaster. Cytokiner som transformerer vekstfaktor beta (TGF-β) spiller en sentral rolle i stimulering av fibrose. Fibrose kan være konsekvens av kroniske sykdommer, autoimmune prosesser, infektioner eller miljømessige eksponeringer, og den kan være delvis irreversibel.

Typiske områder med fibrotiske forandringer inkluderer leveren (leverfibrose og cirrhose), lungene (idiopatisk fibrose og andre fibrotiske lungesykdommer), nyrene (nyrefibrose), hjertet (kardial fibrose) og huden (systemisk sklerose). Klinisk uttrykk varierer med plassering og alvorlighetsgrad; symptomer kan omfatte tretthet, nedsatt organfunksjon og åndenød ved lungesykdommer.

Diagnostikk bygger på bildediagnostikk (ultralyd, CT, MR og elastografi), blodbaserte markører og histologi ved biopsi. Behandling fokuserer på å behandle underliggende årsaker og å bremse fibrose der mulig. Spesifikke anti-fibrotiske medisiner finnes for visse sykdommer (for eksempel visse interstitielle lungesykdommer), mens avanserte tilfeller kan kreve organstøtte eller transplantasjon. Prognose varierer betydelig avhengig av årsak, organsystem og respons på behandling.