femfaktormodellen

Femnens faktor modellen, ofte kalt femfaktormodellen eller Five-Factor Model (FFM), er en rammeverk innen personlighetpsykologi som beskriver menneskelig personlighet gjennom fem brede dimensjoner: åpenhet for erfaring, samvittighetsfullhet, utadvendthet, omgjengelighet og nevrotisisme. Modellen oppstod ut fra en lexical tilnærming og faktoranalyse, og bygger på arbeid av tidlige personlighetsforskere som Allport og Odbert, Cattell og Eysenck. Den moderne utformingen er sterkt knyttet til Costa og McCrae, som utviklet NEO-personlighetstestene (NEO-PI-R og NEO-FFI) for å måle de fem domene og tilhørende fasetter.

Domenebeskrivelser. Åpenhet for erfaring omfatter nysgjerrighet, fantasi og villighet til å prøve nye ting. Samvittighetsfullhet innebærer orden, pålitelighet og disiplin. Utadvendthet speiler sosialt initiativ, energi og gledesfulle interaksjoner. Omgjengelighet inkluderer empati, samarbeid og tillit. Nevrotisisme fanger emosjonell ustabilitet, angst og humørvariasjoner.

Bruksområder og validitet. FFM brukes bredt i forskning og i praktiske sammenhenger som psykologi, utdanning og arbeidsliv. Modellen gir en tilnærmet enkel og replikérbar struktur som ofte observeres på tvers av språk og kulturer, selv om noen detaljer varierer. Instrumenter som NEO-PI-R, NEO-FFI og IPIP-NEO brukes til å måle de fem domenene.

Kritikk og begrensninger. Kritikere peker på kulturelle begrensninger, at modellen er descriptiv heller enn forklaringsbasert, og at den ikke i seg selv forklarer årsaker til atferd. Noen hevder at modellen kan være for ensidig og understreke varians på bekostning av situasjonelle faktorer. Det finnes også utvidelser som seks- eller syv-faktormodeller, eller alternative rammeverk som HEXACO, som inkluderer en ærlighet-ydmykhet-dimensjon.