fargeomfanget

Fargeomfanget er området av synlige farger som et bestemt fargesystem, enhet eller arbeidsflyt kan representere. Det avgrenser hvilke farger som kan vises på en skjerm, reproduseres i trykk eller brukes i digitalt bildebehandling. Den teoretiske referansen for måling av fargeomfanget er ofte CIE 1931 xy-diagrammet, der farger beskrives som kromatiske koordinater. I praksis beskrives omfanget også som en tre-dimensjonal form i fargerom som L*a*b*, hvor omfanget utgjør en geometrisk form i fargemodellen.

Det finnes ulike typer fargeomfang knyttet til systemer og prosesser. Enhetsspecifikt fargeomfang kalles ofte enhetens gamut, mens et fargespesifikasjoneromfang (fargeprofil) gjør det mulig å beskrive hvordan farger tappes mellom enheter og applikasjoner. Fargeomfanget hos en skjerm, en skriver eller et trykk bestemmes av primærfargene som brukes, samt hvitpunkt og maksimal lysstyrke. Sentrale fargerom som ofte nevnes i praksis er sRGB, Adobe RGB og ProPhoto RGB, mens trykkerier ofte opererer med CMYK-baserte eller spesialiserte trykkfarger.

Vanlige bruksområder inkluderer fotografering, grafisk design og trykk, der riktig håndtering av fargeomfanget er essensielt. Fargehåndtering bruker ICC-profiler og arbeidsområder (working spaces) for å sikre konsistente farger mellom kamera, programvare, skjermer og utskrivning. Når fargeomfanget til en enhet ikke dekker farger i et bilde, kan farger bli clipet eller konvertert via gamut-mapping, noe som påvirker kontrast og metning.

Begrensninger inkluderer at fargeomfanget er en delmengde av menneskelig syn, og at ulike enheter har forskjellige kapasitet til å gjengi farger. Korrekt kalibrering, profilering og bevisst valg av arbeidsrom bidrar til bedre fargegjengivelse i hele arbeidsflyten.