primærfargene

Primærfargene er fargene som ikke kan opprettes ved å blande andre farger innenfor en bestemt fargemodell. De fungerer som byggesteiner for å skape et bredt spekter av nyanser ved å blande primærfargene i ulike forhold. Det finnes flere relevante modeller. I additiv fargemodell, som brukes når lys blandes, er primærfargene rød, grønn og blå. Når disse blandes fullt, danner de hvitt lys; andre kombinasjoner gir ulike farger på skjermer og i belysning.

I subtraktiv farging, som gjelder pigmenter og trykk, brukes cyan, magenta og gul som primærfarger. Ved blanding av disse oppnås ofte blått, grønt og rødt, og i tillegg til slutt svart ved full miks av alle tre i CMYK-systemet.

I tradisjonell kunst og maling er de historiske primærfargene ofte sett som rød, gul og blå (RYB). Denne modellen er pedagogisk og praktisk for å forstå grunnleggende fargelære, men den dekker ikke hele spekteret nøyaktig og kan suppleres med andre pigmenter i moderne paletter.

I praksis varierer primærfargene avhengig av mediet og enheten. Skjermer og digitale enheter bruker vanligvis RGB (rød, grønn, blå), mens trykksaker følger CMY eller CMYK. Ulike pigmenter og fargestoffer kan endre nøyaktige primærfarger i et gitt system, og derfor er primærfargene ofte sett i kontekst.

Primærfargene spiller en sentral rolle i fargevalg, design, kunst og vitenskap; de gir et rammeverk for å forstå og forutsi fargeblanding, selv om mulige primærsett varierer mellom medier og teknologier.