elongasjonen

Elongasjonen er fasen i prosessen med å uttrykke genetisk informasjon der en voksende molekylkjede forlenges. I transkripsjon skjer elongasjonen når RNA-polymerasen beveger seg langs DNA-templaten og syntetiserer en komplementær RNA-kjede. I translasjon skjer elongasjonen når ribosomet leser mRNA og bygger en polypeptidkjede av aminosyrer.

Transkripsjonell elongasjon innebærer at RNA-polymerasen flytter seg i 5' til 3' retning og inkorporerer ribonukleotider basert på baseparing med DNA-templaten. Prosessen krever energi fra NTP-er og reguleres av elongasjonsfaktorer og andre regulatoriske mekanismer. Pauser kan oppstå, ofte knyttet til DNA-sekvenser, pauser i RNA-prosessering eller endringer i kromatinstrukturen. Hastigheten varierer mellom organismer; i bakterier er den ofte i området noen titalls nukleotider per sekund, mens den i eukaryoter vanligvis er lavere og mer regulert.

Translasjonell elongasjon innebærer at ribosomet beveger seg langs mRNA i 5' til 3' retning og kobler sammen amino syre-rekkene som bringes av tRNA. Aminosyreinnsettingen skjer ved hjelp av elongasjonsfaktorer (for eksempel EF-Tu/EF1A i forhold til tRNA-insett) og peptidbindingen katalysert av ribosomets ribozymatiske aktivitet. Etter hver innsetting flyttes ribosomet til neste codon ved hjelp av translokasjonsfaktorer (EF-G i bakterier, EF2 i eukaryoter) og GTP-hydrolyse. Tempoet er vanligvis omtrent 5–20 aminosyrer per sekund hos mange organismer, og prosessen inkluderer kvalitetskontroll for å redusere feil.

Elongasjonen er en energikrevende og nøye regulert del av genuttrykk, avgjørende for riktig dannelse av RNA og protein. Feil i elongasjonen kan føre til defekte proteiner eller stans i transkripsjon og translasjon.