eukaryoter

Eukaryoter er organismer hvis celler har en membranavgrenset kjerne og en rekke membranbundne organeller, som mitokondrier, endoplasmatisk nettverk og Golgi-apparatet. Til forskjell fra prokaryoter mangler de en fri cytoplasma og har en mer kompleks indre organisering, inkludert et cytoskjelett. Det genetiske materialet ligger i kjernen som lineære kromosomer festet til histoner.

Et sentralt trekk ved eukaryote celler er endomembransystemet og oppdelingen av cellen i separate rom. Mitokondrier produserer ATP, mens plastider (kloroplaster hos planter og alger) utfører fotosyntese hos fotosyntetiske arter. Mange eukaryoter har cellevegg, mens sammensetningen varierer: planter har cellulose, sopper har kitin, og mange protister mangler cellevegg.

Reproduksjon skjer ofte ved mitose, og mange eukaryoter formerer seg seksuelt gjennom meiose og befruktning av gameter, samt aseksuell deling hos enkelte arter. Eukaryote celler kan være encellete eller flercellede og danner derfor et bredt spekter av organismer.

Evolusjonært antas eukaryoter å ha oppstått mellom 1,5 og 2 milliarder år siden gjennom endosymbiose, der forløperceller internaliserte og beholdt organeller som mitokondrier og, i planter og alger, kloroplaster. Kjernens opprinnelse kan ha involvert invaginering av plasmamembranen.

Eukaryoter omfatter dyr, planter, sopper og protister. De varierer fra encellete organismer til flercellede arter og har et mangfold av livsstiler og økologier. De er sentrale i næringskjeder og i karbon- og energistrømmer i økosystemer, og de spiller viktige roller i menneskelig helse og industri.