eksplorasjonsseismikk

Eksplorasjonsseismikk er en geofysisk metode som undersøker undergrunnen ved å sende ut kontrollert energibølger og registrere hvordan disse bølgene reflekteres og refrakteres ved grenseflater mellom lag med ulik seismisk impedans. Ved å analysere tiden og amplituden av de innfunnne bølgene kan man avbilde struktur og egenskaper i undergrunnen, som forkastninger, laggrenser og potensielle reservoarer av olje og gass.

Metoden bruker energikilder som kanon- eller eksplosivstøt på land og luftkanoner eller vibroseis på sjøen og land. Bøstativt utstyr omfatter geofoner eller hydrofoner koblet i linjer eller rørkabler som fanger opp de seismiske signalene. Feltprogrammer kan være 2D eller 3D, og 4D-seismikk innebærer repetert måling over tid for å overvåke endringer i et reservoar.

Dataene behandles med avansert seismisk prosessering som inkluderer tids- og with-deconvolution, filtrering, hastighetsanalyse og migrasjon for å skape presise bilder av lagene og deres geometri. Resultatene brukes til å kartlegge stratigrafi, forklaringer på ledeine felter, samt å vurdere størrelse, plassering og utvinningsegnede egenskaper til petroleumslagre, geotermiske systemer eller CO2-lagring.

Fordeler med eksplorasjonsseismikk inkluderer høy toppografisk oppløsning og bred anvendelse i både onshore og offshore miljøer. Begrensninger kan være kostnader, vær- og miljøhensyn, støy og behov for kompleks databehandling. Reguleringer og sikkerhetsrutiner styrer bruken av energikildene.