geotermiske

Geotermiske energi refererer til varme som stammer fra jordens indre og som kan utnyttes til elektrisk kraft og direkte varme. Varme fra jordens indre stiger gjennom bergarter og kan samle seg i hydrotermiske reserver eller i varmebergarter, spesielt i områder med vulkansk aktivitet eller platebevegelser. En typisk ressursbeskrivelse inkluderer høytemperaturreservoarer som kan levere elektrisitet, samt lavere temperaturer som brukes direkte til oppvarming og industrielle prosesser.

For produksjon av elektrisitet brukes tre hovedtyper geotermiske kraftverk: tørrdampkraftverk som utnytter naturdamp fra reservoaret, flash-steam-kraftverk som skiller ut damp fra varmt brine, og binary-cycle kraftverk som overfører varme fra lavere temperaturer til et annet arbeidsmedium. Direkte bruk innebærer oppvarming av bygg, distriktsvarme, varmtvann, drivhus og industri, samt visse anvendelser som akvakultur.

Miljømessig har geotermisk energi vanligvis lavere utslipp per produsert kilowattime enn fossile kilder, og landbruks- og vannforvaltningspåvirkning kan være begrenset hvis ressursen forvaltes forsvarlig. Ulempene inkluderer geografisk begrensning, høye investeringskostnader og potensielle miljøpåvirkninger knyttet til vannbruk og lokale seismiske hendelser ved injeksjon av avkjølte væsker.

Globalt er ressursene mest utviklet i Island, New Zealand, Filippinene, Indonesia og USA, med viktige felt i Italia og Japan. Utviklingen fortsetter med teknologier som Enhanced Geothermal Systems for å skape reserver der naturlige lagre ikke er til stede.

---