døgnvariasjoner

Døgnvariasjoner refererer til systematiske endringer i fysiologiske og atferdsmessige prosesser som følger en 24-timers syklus. De styres av en endogen døgnrytme i hypothalamus’ suprachiasmatiske kjernene (SCN) og tilpasses av miljøsignaler, særlig lys og mørke. Slike rytmer påvirker søvn-våkenhet, hormonutskillelse, kroppstemperatur, blodtrykk, hjertefrekvens og kognitiv ytelse.

Typiske mønstre inkluderer at kortisol topper tidlig om morgenen, melatonin begynner å produseres om kvelden og når høyest om natten, og kroppstemperaturen er lavest i de tidlige morgentimer og høyest sent på ettermiddagen. I tillegg viser mange parametre, som glukosetoleranse og insulinsensitivitet, tydelige døgnvariasjoner som kan påvirke matinntak og energinivå.

Det finnes betydelig individuell variasjon i døgnvariasjonene, påvirket av kronotype (morgenfugl vs nattugle), alder og generell helse. Ekstern påvirkning som lyseksponering, regelmessige søvnvaner og arbeidsskift kan forskyve eller svekke rytmene. Reise over tidszoner og skiftarbeid kan føre til døgnforstyrrelser eller jetlag.

Implikasjoner for helse og forskning er viktige. Vedvarende forstyrrelser i døgnrytmen er assosiert med søvnproblemer, metabolsk sykdom og humørforstyrrelser, og kan påvirke kognitiv funksjon. I klinisk forskning tas diurnale variasjoner ofte med i betraktningen ved målinger av biomarkører, og prøver tas vanligvis på omtrent samme tid på dagen.