driftsoptimisering

Driftsoptimisering er en systematisk tilnærming for å forbedre effektivitet, pålitelighet og kostnadseffektivitet i løpende drift. Hovedmålet er å redusere sløsing, forbedre gjennomstrømning og stabilisere ytelsen ved å analysere data, identifisere flaskehalser og variasjon, og iverksette tiltak.

Omfanget inkluderer produksjon, logistikk, IT-drift, energi og tjenesteprosesser i en virksomhet.

Metoder og verktøy omfatter dataanalyse, matematisk optimering (lineær og blandede heltallsprogrammer), simulering, statistisk prosesskontroll, Lean og Six Sigma. Verktøy som verdistrømskartlegging, prosesskartlegging og Kaizen brukes for å identifisere og prioritere forbedringer. Vedlikeholdstilnærmingene kan være prediktivt.

Måleparametrene inkluderer OEE, syklustid, gjennomstrømning, lageromsetning, oppetid, MTTR, MTBF, kostnad per enhet og energiforbruk.

Prosessen følger ofte en syklus: definere mål, samle data av høy kvalitet, modellere systemet, identifisere flaskehalser, utarbeide og vurdere tiltak, implementere og overvåke resultater for å justere.

Utfordringer inkluderer datakvalitet, motstand mot endring, integrering av ulike systemer, stokastisk variasjon og risiko for overoptimering.

Historisk har driftsoptimisering røtter i operasjonsanalyse og industriell ingeniørkunst. Digitalisering, IoT og sanntidsanalyse har utvidet praksisen, blant annet gjennom digitale tvillinger som tester forbedringer i simulering før implementering.