prosesskartlegging

Prosesskartlegging er en systematisk kartlegging og dokumentasjon av arbeidsprosesser i en organisasjon med sikte på å gjøre dem forståelige, standardiserte og forbedringsrettede. Prosessen beskrives vanligvis som en sekvens av aktiviteter som omdanner input til output, med identifiserte roller, ressurser og beslutningspunkter.

Metoder og verktøy inkluderer flytskjemaer, BPMN-modeller, og verdi-strøm-kartlegging. Ofte brukes også SIPOC-diagrammer og swimlanes for å vise kilder til input, leveranser og ansvarsområder. Data samles gjennom intervjuer, observasjon og dokumentgjennomgang, og involverer ofte fagpersoner fra flere avdelinger for å sikre helhetlig dekning.

Fremgangsmåten innebærer å avgrense prosessen, kartlegge nåsituasjonen (as-is), samle ytelsesdata og verifisere kartet med involverte parter. Deretter identifiseres flaskehalser, unødvendige aktiviteter og risikoer, og et framtidsbilde (to-be) utvikles med prioriterte forbedringsinitiativer.

Utfallene inkluderer detaljerte prosessbeskrivelser, ansvarsfordeling (for eksempel RACI), kritiske kontrollpunkter og målbare indikatorer. Prosesskartlegging gir grunnlag for standardisering, opplæring, prosedyrer og potensial for automatisering eller digitalisering.

Fordeler er bedre forståelse, mer effektiv ressursbruk og bedre samsvar med kvalitets- og arbeidsstyringssystemer. Utfordringer inkluderer kompleksitet, motstand mot endring og behovet for vedlikehold av kartene når prosesser endres. Prosjektet bør ledes av tydelig prosesseier og periodisk revidering.