differensialtrykksensorer

Differensialtrykksensorer er elektroniske enheter som måler trykkforskjellen mellom to prosesspunkter i et system. De kobles vanligvis mellom to prosessporter og gir et elektrisk signal som representerer trykkdifferansen. En typisk konstruksjon består av to prosessforbindelser, et sensorelement som omformer trykkforskjellen til en mekanisk defleksjon på en tynn membran, og en signalomformer som konverterer defleksjonen til et elektrisk utsignal.

Prinsippet ligger i at membranen deflekteres i forhold til trykkforskjellen, og den resulterende bevegelsen påvirker en elektrisk egenskap som varierer med sensorteknologien. De vanligste teknologiene er piezoresistiv (motstandsendring i et montert sensorelement), kapasitativ (endring i mellomrom mellom kondensatorplater), resonant (endring i resonansfrekvens) og optiskbasert tilnærming.

Måleområder og nøyaktighet varierer etter applikasjon, fra små differanser på noen få pascal til flere kilo pascal eller mer. Viktige egenskaper inkluderer lineæritet, hysterese, temperaturkompensering og langtidstabilitet. Materialvalg som rustfritt stål eller keramiske komponenter er vanlig i krevende miljøer, samt behov for riktig isolasjon og media-kompatibilitet.

Utgangssignalet kan være analogt, for eksempel 4–20 mA eller 0–10 V, eller digitalt via protokoller som IO-Link, Modbus eller HART. Bruksområder inkluderer overvåking av trykkfall i HVAC- og industriprosesser, væskestrøm og filtre, nivåmåling i tanker, samt generelt trykkovervåking og kontroll i krevende miljøer. Constante kalibrering og temperaturkompensasjon er sentrale for å opprettholde nøyaktighet.