dagligspråk

Dagligspråk er betegnelsen på det språket som vanligvis brukes i hverdagslige situasjoner mellom familie, venner og andre i uformelle sammenhenger. Det omfatter både muntlig og skriftlig kommunikasjon som oppstår i daglige aktiviteter, som samtaler, tekstmeldinger og innlegg på sosiale medier. Dagligspråket kjennetegnes av lavere formellhet og større fleksibilitet i ordvalg og setningsstruktur enn offisielt eller faglig språk.

Karakteristika ved dagligspråk inkluderer bruk av slang, kolokvisk ordforråd og korte, ofte ufullstendige setninger i tale. Det er preget av pragmatiske føtter og kontekstbundet betydning, der betydning ofte avhenger av situasjon, tone og forhold mellom deltakerne. Språket viser også stor variasjon i dialekt og sociolekter, og kodeskifte mellom dialekt og standardnorsk er vanlig i daglig kommunikasjon. I skriftlig dagligspråk ser man ofte forkortelser, uformell tegnsetting og eksperimentering med nye uttrykk, spesielt i meldinger og nettkommunikasjon.

Dagligspråk står i kontrast til formelt språk og fagterminologi, som følger strengere regler for grammatikk og terminologi. Det spiller en viktig rolle i mellommenneskelig kommunikasjon, sosialisering og identitet, og fungerer som en bro mellom individer i ulike grupper og miljøer. Variasjon i dagligspråk reflekterer region, alder, kjønn og kulturell tilhørighet.

Forskning på dagligspråk er en del av sosiolingvistikken og språkkorpusstudier. Studier fokuserer på hvordan dagligspråket fungerer i praksis, hvordan det endrer seg over tid og hvordan det kommuniserer sosiale fronter og tilhørighet. Språklig kompetanse i dagligspråk er sentralt for kommunikativ effektivitet i hverdagen.