tegnsetting

Tegnsetting er praksisen med å arrangere og presentere skriftlige tegn på en side eller skjerm. Den omfatter typografi, linje- og sideoppsett, utvalg av tegn og mellomrom, tegnsetting av spesialtegn og diakritiske tegn, samt konvensjoner for sitering og uttrykk. Målet er å gjøre teksten lesbar og visuelt konsekvent.

Historisk sett utviklet tegnsetting seg fra manuell typesetting til moderne digital produksjon. Typografer og redaktører har utviklet regler for korrekt tegnsetting i ulike språk og sjangre, inkludert hvordan man bruker punktsetting, anførselstegn og parenteser, samt regler for mellomrom og linjehøyde. Den tekniske utviklingen har også ført til bruk av ulike tegnsett og fontstiler som påvirker lesbarhet og stil.

Viktige prinsipper inkluderer lesbarhet og leselighet, konsekvent stil, riktig skrifttype og størrelse, og passende avstand mellom ord og bokstaver samt mellom setninger. Målet er å balansere estetikk og funksjonalitet slik at teksten blir enkel å lese. Tegnsetting omfatter også valg av tegnsett, tegnbruk i koder og specialtegn, og hvordan disse tilpasses ulike medier og sjangre.

Praktisk tegnsetting innebærer valg av skrifttype, tegnsett, linjehøyde, marger og justering, samt håndtering av språkspesifikke tegn som æ, ø og å i norsk. Den påvirker tekstens formelle uttrykk og kan variere mellom akademisk, journalistisk og litterært materiale.

Med digitale verktøy er tegnsetting integrert i tekstbehandling, typografi i brukergrensesnitt og i dokumentformater som TeX/LaTeX og InDesign. Det finnes stilguider og språkspesifikke regler som veileder mellomrom, tegnsetting og bruk av spesialtegn i norsk og andre språk.