forkortelser

Forkortelser er kortformer av ord eller uttrykk som brukes i skrift og tale for å spare plass og gjøre kommunikasjonen raskere. De kan dannes ved å velge ut bokstaver, ved å slå sammen ord i akronymer, eller ved å bruke enhetsforkortelser. Bruken varierer mellom formelt språk, teknisk sjargong og hverdagslig tekst.

Typer inkluderer initialer eller initialisme der bokstavene uttales hver for seg, som GPS og FN; akronymer som uttales som et ord, som NATO og laser; og forkortelser med punktum for hele uttrykk, som f.eks., dvs., osv. Enheter som km, cm og kg fungerer også som vanlige forkortelser i faglitteratur og teknisk tekst.

Rett og bruk varierer mellom språk og stilguider. Enkelte forkortelser følger standardregler om punktum, andre skrives uten punktum i moderne teknisk og digital kommunikasjon. Ved første omtale bør det utvides, og bruken forklares; deretter kan forkortelsen brukes i forkortet form.

Formålet er å gjøre teksten mer kompakt og lesbar, men overbruk svekker forståelsen. Velg en type forkortelse og hold den konsekvent gjennom hele teksten, i tråd med gjeldende rettskrivning og stilguide.

Historisk har forkortelser utviklet seg gjennom tidene. I norsk ble praksis og standarder gradvis fastlagt i løpet av 1900-tallet av Språkrådet og andre institusjoner, med forskjeller mellom bokmål og nynorsk. I dag er forkortelser vanlige i vitenskap, media og teknologi.