bygningsobjekter

Bygningsobjekter er digitale representasjoner av fysiske komponenter i en bygning som brukes i bygginformasjonsmodellering (BIM). De dekker både enkle elementer som vegger, gulv og tak, og mer komplekse installasjoner og utstyr som dører, vinduer, ventilasjonsanlegg og elektriske systemer. Hensikten er å gjøre det mulig å planlegge, prosjektere, bygge og drifte bygningen med rik informasjon knyttet til hvert objekt.

Hvert bygningsobjekt har egenskaper som beskriver både form og ytelse. Dette inkluderer geometrisk informasjon (form, størrelse, plassering), materialer og produksjon, samt tekniske parametere som termiske egenskaper, akustikk og brannklassifikasjon. Objektet har også relasjoner til andre objekter, for eksempel består av, ligger i, eller har avhengigheter til andre systemer. Slike data gjør det mulig å utføre sammenkoblinger, konfliktsøk og beregninger gjennom hele prosjektets livssyklus.

Standardisering og interoperabilitet er sentralt for bygningsobjekter. IFC (Industry Foundation Classes) er en utbredt åpen standard som gjør at objekter kan utveksles mellom ulike BIM-verktøy. I tillegg brukes klassifikasjons- og informasjonsmodeller som ISO-standarder og COBie for å støtte FDV-data—forvaltning, drift og vedlikehold—etter overlevering til bygningseier.

Bruken av bygningsobjekter strekker seg fra tidlig ideutvikling og prosjektering til konstruksjon og merking av driftsfase. De muliggjør kvantitativt grunnlag for kostnadsanslag, energianalyse, kollisjonskontroll, tidsplanlegging og vedlikeholdsplaner, og legger grunnlag for effektiv forvaltning av bygningens levetid.