blodoverføringer

Blodoverføringer er medisinske prosedyrer der blod eller blodkomponenter fra en donor gis til en pasient for å behandle blodmangel eller erstatte blodtap. De vanligste komponentene er røde blodlegemer, plasma og blodplater. Blod kan gis som helblod eller som fraksjonerte komponenter (erytrocytter, plasma, trombocytter).

Indikasjoner inkluderer akutt blodtap etter traume eller operasjon, alvorlig blødning og blodmangel som påvirker organfunksjon eller helsetilstand. Transfusjoner brukes også ved visse blodforstyrrelser og ved planlagte kirurgiske inngrep der forventet blodtap er betydelig.

Før transfusjon gjennomføres ABO- og RhD-typing med kryssmatching for å sikre kompatibilitet. Blodbanken tester for antistoffer og utfører infeksjonsscreening (f.eks. HIV, hepatitt B og C, syfilis). Avhengig av pasient og situasjon kan komponenter være leukoreduksjonerte eller spesielt tilpasset.

Risikoer ved blodoverføringer inkluderer transfusjonsreaksjoner som febrile ikke-hemolytiske reaksjoner, allergiske eller anafylaktiske reaksjoner, samt akutt hemolyse. Andre mulige komplikasjoner er transfusjonsrelatert akutt lungeskade (TRALI) og transfusjonsassosiert sirkulasjonsbelastning (TACO). Selv om infeksjonsrisikoen er redusert i moderne praksis, er den fortsatt en vurdering.

Sikkerhet og tilgang styres av blodbanker gjennom utvelgelse av donorer, omfattende testing og overvåking under og etter transfusjon. Alternativer ved behov kan være autolog blodoverføring, jernbehandling, erytropoietin eller andre behandlinger som adresserer årsaken til anemien.