blodforstyrrelser

Blodforstyrrelser er en samlebetegnelse for tilstander som påvirker blodets celler eller dets evne til å koagulere. De omfatter sykdommer som rammer røde blodceller, hvite blodceller, blodplater eller koagulasjonssystemet.

Røde blodcelleforstyrrelser inkluderer anemier som jernmangel og vitamin B12-mangel, samt arvelige tilstander som sikkelcelleanemi og thalassemi. Hvite blodcelleforstyrrelser omfatter leukemi og andre lymfatiske sykdommer. Blodplater og koagulasjon påvirkes av trombocytopeni, von Willebrands sykdom og hemofili, blant andre tilstander.

Årsaker kan være medfødte genetiske feil eller ervervede tilstander som næringsmangel, kroniske sykdommer, autoimmune prosesser, infeksjoner, skader i benmargen eller legemidler og stråling.

Vanlige symptomer varierer etter tilstand, men kan omfatte tretthet og blekhet ved anemi, kortpustethet, unormal eller lett blåmerking, nese- eller munnblødning ved koagulasjonsforstyrrelser, infeksjoner ved lave hvite blodceller, eller forstørret milt.

Diagnose innebærer blodprøver som fullstendig blodtelling (Hb, hematokrit, røde og hvite blodceller, blodplater), jernstatus, vitamin B12, folat og ferritin, samt koagulasjonstester (PT/INR, aPTT). Perifert blodsmør og benmargsundersøkelse kan være nødvendig; genetisk testing og bildediagnostikk ved behov.

Behandling retter seg mot årsak og symptomer, og kan omfatte jerntilskudd ved jernmangel, B12- eller folattilskudd, transfusjoner ved alvorlig anemia, vekstfaktorer ved visse tilstander, behandling av kreft eller koagulasjonsdefekter, og forebygging av infeksjoner og komplikasjoner. Mange blodforstyrrelser krever langsiktig oppfølging.

Prognose varierer mye mellom tilstander. Tidlig diagnose og riktig behandling forbedrer ofte utfallet, og pasienter bør følges av spesialist.