Blodplater

Blodplater, også kalt trombocytter, er små, kjernefrie cellefragmenter som dannes i beinmargen fra megakaryocytter. Hos voksne ligger normale blodplatetall vanligvis mellom 150 og 450 milliarder per liter blod. Blodplatene er omtrent 2-3 mikrometer i diameter og har en levetid på cirka 7–10 dager.

De viktigste oppgavene er å bidra til hemostase ved å danne en plateplugg ved karsskade. Ved eksponering mot kollagen binder blodplatene seg via von Willebrand-faktor og ved hjelp av reseptorer som glycoprotein Ib-IX-V. Plate­tene aktiveres, endrer form og frigjør granuler som inneholder ADP, serotonin og tromboxan A2, noe som tiltrekker og aktiverer flere plate­fter. Gjennom binding av fibrinogen mellom glycoprotein IIb/IIIa-reseptorer på ulike platefter dannes en stabil plateaggregat som støtter den primære hemostasen. Plateplater bidrar også til den sekundære koagulasjonskaskaden ved å tilby fosfolipidoverflater som fremmer koagulasjonssignaler.

Produksjon og livssyklus: Blodplater dannes i beinmargen gjennom megakaryocytopoese, hovedsakelig regulert av trombopoietin. Megakaryocytter utviser lange utløpere som fragmenteres til blodplater og føres ut i sirkulasjonen.

Tilstander: trombocytopeni er lavt antall blodplater og gir økt blødningsrisiko; trombocytose er forhøyd antall og kan øke risikoen for trombose. Kvalitative plateforstyrrelser påvirker platefunksjon og kan være arvelige eller ervervete.

Testing og behandling: diagnostikk inkluderer fullstendig blodtelling (CBC) og blodutstryk for vurdering av størrelse og morfologi, samt spesifikke tester av platefunksjon ved behov. Behandling av blodplate­tilstander avhenger av årsak og alvorlighetsgrad og kan omfatte platetransfusjon ved alvorlig trombocytopeni eller behandling av underliggende årsak; transfusjon innebærer risiko for alloimmunisering og transfusjonsreaksjoner.