blandingsøkonomi

Blandingsøkonomi, eller mixed economy, er et økonomisk system som kombinerer privat næringsvirksomhet med statlig innflytelse. Private aktører dominerer eierskap og produksjon, men staten påvirker utforming og fordeling av ressurser gjennom regulering, skatter, subsidier og offentlig sektor.

Hovedtrekkene inkluderer offentlig finansierte tjenester (utdanning, helse, infrastruktur), konkurransepolitikk og prisregulering, samt andre inngrep som arbeidsmarkedslovgivning og sosialforsikringsordninger. I mange blandingsøkonomier forekommer offentlig eller delvis offentlig eierskap i strategiske sektorer (som energi og transport), men privat eierskap er vanlig i resten av økonomien. Makroøkonomisk styring skjer via finanspolitikk og pengepolitikk.

Historisk utviklet blandingsøkonomi seg i kjølvannet av keynesiansk teori og byggingen av velferdsstater etter andre verdenskrig. I praksis varierer graden av statlig innblanding betydelig mellom land og over tid. Land som ofte trekkes fram som blandingsøkonomier, særlig i nordisk tradisjon, inkluderer Norge, Sverige og Danmark, med høye skattenivåer og universelle offentlige tjenester samtidig som privat sektor leverer de fleste varer og tjenester.

Fordeler inkluderer bedre omfordeling og sosial beskyttelse uten å gi avkall på markedsdrevne innovasjoner og effektivitet. Kritikk peker på potensielle effektivitetstap, byråkrati og politisk press som kan skape skjematisk styring eller høyere skatter. I praksis er blandingsøkonomi et kontinuum mellom ren markedsøkonomi og planøkonomi, der landene justerer statens rolle etter politiske prioriteringer.