skattenivåer

Skattenivåer refererer til nivåene i et skattesystem som avgjør hvordan inntekten beskattes. De betegner ofte terskler eller intervaller som deler inntekten inn i separate inntektsintervaller, og hver del har en bestemt marginal sats. Slike nivåer kjennetegner et progressivt skattesystem, der den marginale satsen øker med inntektsnivået.

Beregningsmåte: Inntekt deles inn i nivåer, og skatten beregnes ved å anvende den aktuelle satsen på inntekten som ligger innenfor hvert nivå. Forenklet eksempel: 0–300 000 kr skatt på 22 %, 300 001–600 000 kr skatt på 34 %, osv. Fradrag og personlige forhold kan endre den effektive skattesatsen.

Formål og effekter: Hovedformålet er å finansiere offentlige tjenester og å bidra til økonomisk likhet ved å beskytte lavinntektsgrupper. Ulempene kan inkludere økt kompleksitet, bracket creep hvis tersklene ikke justeres for inflasjon, samt påvirkning på arbeidstilbud og insentiver.

Variasjon og tilpasning: Skattenivåer varierer mellom land og systemer og kan omfatte også kapitaleinntekter, selskapsbeskatning og lokale skatter. Mange land indeksierer nivåene årlig for å motvirke inflasjon.