behandlingsbivirkninger

Behandlingsbivirkninger er uønskede eller uventede reaksjoner som oppstår som følge av medisinsk behandling. De kan komme av legemidler, strålebehandling, kirurgi eller andre terapeutiske tiltak. Bivirkningene varierer i type, alvorlighetsgrad og varighet, og kan påvirke ulike deler av kroppen.

Vanlige typer inkluderer kvalme og oppkast, tretthet, nedsatt appetitt, munntørrhet, diaré eller forstoppelse, hudreaksjoner, hårtap, smerter og søvnforstyrrelser. Immunrelaterte bivirkninger ved behandling som retter seg mot immunforsvaret, eller spesifikke organpåvirkninger som lever eller nyre, kan også forekomme.

Bivirkninger kan oppstå kort tid etter behandlingen (akutte), eller komme senere (forsinkede) og kan være midlertidige eller vedvarende. Noen kan være milde, mens andre kan være alvorlige og kreve rask medisinsk vurdering.

Håndtering av behandlingsbivirkninger avhenger av type og alvorlighetsgrad. Helsepersonell kan vurdere dosejustering, midlertidig seponering eller bytte av legemiddel, samt støttende behandling som antiemetika, smertelindring, væske og ernæring, eller behandling av infeksjoner og blodmangel. Pasienter bør rapportere nye eller endrede bivirkninger raskt.

Faktorer som påvirker risikoen inkluderer alder, kjønn, eksisterende sykdommer, andre legemidler og genetiske forhold. Behandling og oppfølging bør tilpasses individuelt, og bivirkninger registreres og vurderes i legemiddelovervåking og i klinisk praksis.