bakgrunnskilder

Bakgrunnskilder er kilder som gir generell kontekst, bakgrunn og forståelse av et tema, uten å være den primære kilden til nye data eller bevis. De brukes til å forklare begreper, plassere et spørsmål i en større ramme og gjøre ny informasjon mer tilgjengelig for leseren. I journalistikk, forskning og politikkutforming fungerer bakgrunnskilder som en kilde til forståelse og rammeverk for det som presenteres.

Typiske bakgrunnskilder inkluderer offentlige rapporter og statistikk fra myndigheter og statistikkbyråer, fagfaglige oversiktsartikler og lærebøker, historiske arkiver og nyhetsarkiver, samt vitenskapelige tidsskrifter som gir teoretiske rammer. Enkeltopplysninger, definisjoner og historiske utviklingselementer finner man ofte i encyklopedier og andre oppslagsverk. Det er viktig at bakgrunnskildene er relevante, pålitelige og tidssvarende, og at man kjenner til eventuelle interessekonflikter eller bias.

Bruken av bakgrunnskilder krever kritisk vurdering og kildebrukseiend: vurdere kvalitet, relevans og aktualitet, samt å kryssjekke opplysninger med flere kilder. De bør kobles tydelig til hovedbudskapet og brukes til å støtte kontekstuelle påstander heller enn til å bevisføre hovedresultatet. I praksis bidrar bakgrunnskilder til å gjøre innholdet mer veldokumentert og lettforståelig, både i planleggings- og formidlingsfasen.