arbeidsbelastningsubalanser

Arbeidsbelastningsubalanser er et begrep som beskriver en mismatch mellom arbeidskrav og arbeidstakerens kapasitet og ressurser. Når kravene er større enn hva den enkelte kan håndtere eller når kravene ikke fordeles rettferdig mellom ansatte, kan det oppstå en belastning som påvirker både helse og arbeidsprestasjon.

Årsaker inkluderer høye krav, korte leveringstider, dårlige arbeidsprosesser, manglende innflytelse over eget arbeid, uforutsigbar arbeidssituasjon, utilstrekkelig bemanning, skiftarbeid og fysisk belastende oppgaver. Organisatoriske forhold som uklare roller og manglende støtte fra ledelsen bidrar også.

Konsekvenser kan være redusert arbeidsevne, økt sykefravær og risiko for muskel-skjelettplager, søvnforstyrrelser og utbrenthet. Langvarig ubalanse kan svekke trivsel, samarbeid og innovasjon i arbeidsplassen.

Identifikasjon og håndtering skjer ofte gjennom systematisk kartlegging av arbeidsbelastning, arbeidsanalyse og risikoer. Teoretiske rammeverk som krav-kontroll-modellen og JD-R-modellen brukes til å forstå balansen mellom krav og ressurser. Tiltak inkluderer omfordeling av oppgaver, forbedret bemanning, tydeligere roller, trening i stressmestring, ergonomiske tilrettelegginger og bedre planlegging av arbeidsskift og pauser.

I Norge er forebygging av arbeidsbelastningsubalanser en del av arbeidsmiljølovens krav om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidsgivere oppfordres til å gjennomføre systematiske vurderinger og inkludere ansatte i utformingen av forbedringstiltak.