ansiktstraumer

Ansiktstraumer er skader på ansiktet som oppstår ved fysisk påvirkning. De omfatter bløtvevsskader som kutt og blåmerker, ansiktsfrakturer (for eksempel nesebein, zygomatiske og mandibulære brudd), samt skader på tenner og øyeapparatet. På grunn av betydningen for luftvei, syn og tygemotorikk, krever mange ansiktstraumer rask vurdering og ofte tverrfaglig behandling.

Vanlige skadeområder inkluderer hud- og bløtvevssår, hevelse og misfarging, nesebrudd, orbital- og mandibulære frakturer, samt tann- og biteforstyrrelser. Øyeskader som følger ansiktstraumer krever ofte spesialisert oppfølging.

Årsaker er fall, trafikkulykker, idrettsskader og slag mot ansiktet. Symptomer inkluderer smerter, hevelse, deformitet, nedsatt følelse i ansiktet på grunn av nerveskade, blødning og synsforstyrrelser. Luftveien og åndedretten må alltid vurderes ved alvorlige skader.

Diagnose stilles gjennom klinisk undersøkelse og billeddiagnostikk ved mistanke om fraktur eller indre skade. Røntgen og/eller CT brukes ved behov; tann- og øyekontroll er ofte nødvendig. Behandlingen varierer med skadeomfang og kan inkludere sårbehandling og rensing, tetanus-vaksine og antibiotika ved åpne skader, smertebehandling, samt kirurgisk reduksjon og stabilisering av frakturer. Øye- og tannskader håndteres av spesialister.

Prognose varierer med skadegrad og behandling. Mange kommer seg med lite eller ingen langvarige følger, men komplikasjoner som infeksjon, misforhold i knuste bein, nerveskade eller synspåvirkning kan forekomme. Forebygging inkluderer bruk av beskyttelsesutstyr i sport, trygg bilkjøring og fallforebyggende tiltak.