Luftveien

Luftveien, eller luftveiene, er den anatomiske passageen som leder luft mellom omgivelsene og lungene. Den deles vanligvis inn i øvre luftvei og nedre luftvei. Øvre luftvei omfatter nesehulen, munnhulen, svelg og strupehode, mens nedre luftvei omfatter luftrøret og de grenende hoved- og små luftveiene som når alveolene.

Denne anatomiske strukturen fungerer i første rekke som en conduitsystem som varmer, fukter og filtrerer innåndingsluften, og den spiller en viktig rolle i immunforsvaret. Nese- og svelgveiene fanger partikler og mikroorganismer med mucus og flimmerhår (cilier), samtidig som slimproduserende kjertler bidrar til fuktighet. Luftveiene opprettholder også en beskyttende mekanisme gjennom hoste- og hosterefleksen ved irritasjon.

Struktur og vev varierer mellom delene av luftveien. Øvre luftveier har epitel som ofte er pseudostratifisert ciliert sylinderepitel med gobletceller, mens nedre luftveier har et stadig mer forgrenet tre, med brusk i trachea og hovedbronkier som gradvis blir tynnere og mindre og til slutt består av bronkioler. De minste luftveiene leder luft til alveolene, som er de mikroskopiske luftblærene for gassutveksling. Alveolene har ventilerende type I-pneumocytter for utveksling og type II-pneumocytter som produserer overflateaktivt stoff (surfaktant).

Klinsik relevans: Luftveien kan påvirkes ved obstruksjon, betennelser og sykdommer som astma, kronisk obstruktiv lungesykdom (COPD) og luftveisinfeksjoner. Behandling og støtte fokuserer ofte på å opprettholde luftveisåpning, forebygge infeksjon og sikre tilstrekkelig oksygentilførsel.