alkoholmisbruk

Alkoholmisbruk refererer til et mønster av alkoholinntak som fører til skade eller stor risiko for skade, eller som sterkt forstyrrer en persons daglige liv, arbeid og relasjoner. Begrepet beskriver ofte inntak som overskrider anbefalte grenser eller forekommer i risikable situasjoner, uten nødvendigvis å innebære avhengighet.

Årsaker og risikofaktorer inkluderer genetisk predisposisjon, psykiske helseutfordringer og stress, samt sosiale og miljømessige forhold. Tilgjengelighet, kultur og livssituasjoner påvirker forbruket. Tidlig debut og høyt inntak kan øke risikoen for utvikling av alkoholrelatert problematikk.

Konsekvenser av alkoholmisbruk kan være både kortsiktige og langsiktige. Kortsiktige følger inkluderer ulykker, skader og redusert dømmekraft, mens langvarig misbruk kan føre til leversykdom, hjerte- og karsykdommer, mage-tarmsykdommer, psykiske lidelser og nedsatt fungering i arbeid og forhold. Alkoholmisbruk påvirker også søvn og livskvalitet.

I klinisk praksis brukes screeningverktøy som AUDIT for å identifisere risikofull bruk. Diagnose av alkoholrelatert lidelse følger internasjonale kriterier (for eksempel DSM-5 eller ICD-10/11). Begrepet alkoholmisbruk dekker både mindre problematisk bruk og tilfeller som ikke oppfyller full avhengighetskriterier.

Behandling er individuelt tilpasset og kan omfatte kort rådgivning, motiverende samtaler, og psykoterapi. Medikamentell behandling (for eksempel naltrekson eller acamprosate) kan være aktuelt ved avhengighetsproblem. Forebygging på samfunnsnivå omfatter opplysning, avgifter, aldersgrenser og regler for reklame og tilgjengelighet.