aggregasjoner

Aggregasjoner er et bredt begrep som beskriver prosessen eller resultatet av å samle separate deler til en helhet. I norsk brukes aggregasjon eller aggregasjoner i mange fagfelt for å betegne det å slå sammen småenheter til en større enhet. Ordet stammer fra latin aggregatio, ‘sammenføyning’.

Innen statistikk og dataanalyse refererer aggregasjon til å konvertere individuelle observasjoner til oppsummerende mål. Vanlige aggregasjonsfunksjoner inkluderer sum, gjennomsnitt, antall, minimum og maksimum, og resultatene brukes ofte i rapporter og dashboards. Aggregasjon skjer ofte ved gruppering av data etter en eller flere dimensjoner, for eksempel gjennom en grupperingsoperasjon som GROUP BY i databaser, eller ved bruk av rollup- eller cube-funksjoner i analytiske verktøy.

Innen matematikk og informasjonsvitenskap betegner aggregasjon generelt en operasjon som kombinerer elementer fra en struktur til et nytt element i en annen struktur. Dette inkluderer summasjon, vektet gjennomsnitt og andre kombineringsfunksjoner som bevarer visse egenskaper.

I natur- og samfunnsvitenskap brukes aggregasjon også om grupper av organismer eller enheter som opptrer sammen i rom og tid, for eksempel flokk av fugler, skolene av fisk, eller menneskelige samfunnsstrukturer som opptrer som samlede enheter. I kjemi og materialvitenskap kan aggregasjoner referere til klynger av partikler eller molekyler som danner kolloider eller andre sammenklumpede strukturer.

Samlet sett beskriver aggregasjon hvordan mindre deler refereres til som en enhet med felles egenskaper eller funksjon, enten i data, matematikk, natur eller samfunn. Bruken av ordet varierer mellom disipliner, men prinsippet er å synliggjøre helheten som oppstår når komponenter kombineres.