Velferdsvurderinger

Velferdsvurderinger er systematiske vurderinger utført av kommunale velferdstjenester i Norge for å identifisere velferdsbehov hos personer og husstander og for å planlegge og tildele tjenester og ytelser. Vurderingene dekker helse, funksjonsevne, sosiale forhold, økonomi, boligmiljø og livssituasjon. Hovedformålet er å kartlegge behov, prioritere innsats og fastsette hvilket omfang av støtte, hjelp eller tilsyn som skal tilbys, blant annet innen barnevern, helse- og omsorgstjenester og økonomisk støtte.

Velferdsvurderinger gjennomføres av tverrfaglige team bestående av sosionomer, helsefagarbeidere, leger, psykologer og pedagoger. Metodikken bygger på intervju, observasjon, dokumentgjennomgang og bruk av standardiserte vurderingsverktøy samt hjemmebesøk. Dess viktigste prinsipp er en person-sentrert tilnærming som ivaretar den enkeltes autonomi og deltakelse, samtidig som relevant kunnskap om risiko og sikkerhet vurderes. Prosessen er underlagt samtykke og personvernregler, og resultatet kan munne ut i en individuell tjeneste- eller omsorgsplan, eller i avgjørelser om rett til støtte og tjenester.

Juridisk rammeverk omfatter blant annet sosialtjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven og barnevernloven. Ansvarlige myndigheter er kommunene og fylkeskommunene i samarbeid, med kvalitets- og faglige føringer fra statlige organer som Helsedirektoratet. Etiske hensyn inkluderer respekt for personvern, antidiskriminering, og kulturell sensitivitet. Utfordringer i velferdsvurderinger kan være ressursmangel, varierende praksis, samarbeid mellom sektorene og behovet for regelmessig oppfølging og revurdering.