Vannresirkulering

Vannresirkulering er prosessen der brukt vann behandles og gjøres egnet for ny bruk. Dette inkluderer gråvann fra husholdninger, avløpsvann fra kommunale eller industrielle kilder, og i noen tilfeller vann som allerede er delvis renset. Målet er å redusere forbruket av ferskvann, styrke vannforsyningens motstandsdyktighet og utnytte ressurser som energi og næringsstoffer i avløp.

Vann som resirkuleres brukes ofte til ikke-potensielle formål som irrigasjon, landskapsvanning, industriell kjøling og toalettvasking. Indirekte drikkevannsbruk omtales når behandlet vann slippes tilbake i naturen og blandes med drikkevannskjeden før sluttbrukeren får tilgang, mens direkte drikkevann bruker behandlet vann direkte i vannforsyningskretsen etter omfattende rensing og testing.

Behandlingstrinnene inkluderer primær fjerning av faste stoffer, sekundær biologisk behandling (som aktivt slam eller membranbioreaktor), og tertiær behandling (filtrering, avansert oksidasjon og desinfeksjon). For svært høy kvalitet brukes membranprosesser som mikrofiltrering/ ultrafiltrering og ofte omvendt osmose. Avløpsslam kan utnyttes til biogass ved anaerob fordøyelse, og næringsstoffer som fosfor og nitrogen kan gjenbrukes i gjenvinningsprosesser.

Fordelene inkluderer økt vannforsyningssikkerhet, bedre utnyttelse av ressurser og potensiale for energigjenvinning og næringsgjenvinning. Utfordringer inkluderer høye investeringskostnader, behov for streng overvåking og regelverk, teknisk kompleksitet og offentlig tillit.

Globale eksempler finnes i Singapore (NEWater), Israel og i California og Australia, som alle arbeider med klare standarder og god aksept for trygt resirkulert vann.