Vannbrukseffektiviteten

Vannbrukseffektiviteten er et mål på hvor mye nytte som produseres i forhold til hvor mye vann som brukes. Begrepet brukes på tvers av sektorer, blant annet landbruk, industri og husholdninger, og kan uttrykkes som vannproduktivitet eller som nytte per enhet vannforbruk. Det inkluderer ulike typer vann som blått vann (overflatevann og grunnvann), grønt vann (jord- og plantebasert vann) og i noen sammenhenger grått vann (forurenset vann som krever behandling).

I jordbruket er vannbrukseffektiviteten ofte definert som avling eller biomasse per vannmengde som evapotranspirasjon eller per vannforbruk. Vanlige måleenheter er kilogram avling per kubikkmeter vann eller tonn per hektar per sesong. Tiltak som øker WUE inkluderer dryppvanning, presisjonsvanning basert på fuktighetsmåling, jorddekking og mulching for å redusere fordampning, samt kultivarvalg som er tilpasset lokale vannforhold.

I industri og husholdninger brukes ofte begreper som vannproduktivitet, for eksempel verdi eller produksjon per kubikkmeter vann. Tiltak inkluderer gjenbruk av brukt vann, lukkede kjølesystemer, effektive sanitær- og vannbesparende teknologier, lekkasjonsreduksjon i ledningsnett og bedre prosess- og logistikkstyring.

Måling og utfordringer: beregning av vannbrukseffektivitet krever klare baseline-antagelser og definisjon av vanntype (blått, grønt eller grått). Ulike bruksområder har forskjellige mål, og forhold som klima, pris og politikk påvirker resultatene. Forbedringer i WUE kan være i konflikt med andre mål som totalforbruk eller økosystemhelse, og må derfor vurderes i et helhetlig bærekraftsperspektiv.

Betydning: vannbrukseffektivitet er sentralt i vannforvaltning og klimatilpasning, og brukes i planer, mål og evaluering av tiltak for å redusere presset på ferskvann og bevare økosystemer.