Vannbalanseanalyser

Vannbalanseanalyser er verktøy, modeller eller metoder som brukes for å estimere vannbalansen i et gitt system ved å sammenstille inngående og utgående vann over tid og dermed fastslå endringer i lagringen. De brukes for å forstå hvordan nedbør, evapotranspirasjon og avrenning påvirker vannets tilgjengelighet i jord, økosystemer, bygde miljøer og hydrologiske systemer.

Hovedprinsippet bygger på vannbalanseligningen, hvor endringen i lagring (ΔS) er lik innkommende vann minus utgående vann. Vanlige komponenter er nedbør (P), evapotranspirasjon (ET), avrenning eller overflateavrenning (R) og drenering eller perkolasjon (D). I praksis kan lagringen måles direkte i enkelte fenomener (for eksempel i lysimetre eller jordfuktighetsmålere) eller estimeres via modeller og data som nedbør, temperatur og jordlagringskapasitet. Metodene inkluderer direkte feltmålinger, overflate- og grunnvannsdata, samt enkle og komplekse vannbalansemodeller og fjernmåling for å skaffe inputparametere.

Anvendelser omfatter vannforvaltning i landbruk ved irrigasjonsplanlegging, vurdering av tørke og fuktighetsforhold, bygnings- og infrastrukturplanlegging, samt klimatologiske studier som undersøker endringer i hydrologiske systemer. Fordeler inkluderer en helhetlig, integrert vurdering av vannressurser; begrensninger inkluderer avhengighet av datas kvalitet og temporal og spatial skala, samt usikkerheter i antagelser om lagring og infiltrasjon.

Se også: hydrologi, evapotranspirasjon, lysimeter, vannbudsjett.