Utviklingsalternativer

Utviklingsalternativer, eller utviklingsscenarier, er de ulike veiene eller retningene som kan velges for utvikling av et område, et prosjekt eller en sektor. Begrepet brukes særlig i planlegging og konsekvensutredning for å belyse konsekvensene av forskjellige tiltaks- og politikkvalg, og for å gjøre beslutningsgrunnlaget mer transparent.

Et sett med alternativer omfatter vanligvis en baseline eller business-as-usual, samt flere alternative utviklingsveier som varierer i økonomiske, miljømessige og sosiale parametere. For hvert alternativ beskrives forutsetninger, tiltak, påvirkedeområder og nøkkelkriterier som indikerer hva som er forventet å skje under scenariet. Videre utarbeides indikatorer og evalueringskriterier som gjør det mulig å sammenligne ulike alternativer.

Metoder som benyttes for å utvikle og vurdere utviklingsalternativer inkluderer scenarioplanlegging, tilbakeskriving (backcasting), prognose og fler-kriterieanalyse. I praksis kombineres ofte kvantitative modeller med kvalitative vurderinger for å fange både tallfestede og ikke‑markedsverdier.

Eksempler på utviklingsalternativer kan være ulike nivåer av infrastrukturutbygging, bevaring av naturområder, satsning på fornybar energi, eller urbane utviklingsstrategier som fokus på kompakt byutvikling og grønn infrastruktur. Prosessen innebærer ofte samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og lokalsamfunn, og søker å identifisere handels­offene mellom økonomisk vekst, miljøvern og sosial rettferdighet.

Fordeler med å bruke utviklingsalternativer inkluderer bedre forståelse av konsekvenser, større åpenhet i beslutninger og bedre grunnlag for risikohåndtering. Utfordringer kan være usikkerhet, datakvalitet, verdsetting av ikke-markedsverdier og potensielt politisk press som påvirker vurderingene.