Utskriftsoppløsning

Utskriftsoppløsning beskriver hvor detaljert en utskrift kan gjengis. I praksis handler det om hvor mange prikker per tomme (dots per inch, DPI) en skriver kan plassere, og hvor presist fargene kan avrundes og blandes. Når man snakker om bilder og skjermer brukes ofte betegnelsen pixels per inch (PPI), men i utskrift refererer man vanligvis til DPI. Den faktiske kvaliteten beror på skriveren, papiret, blekktypen og hvordan bildebehandlingen er gjort.

Printeknologi og effektive oppløsninger. En skriver har en nativen oppløsning i DPI som betegner hvor mange fargeprikker den kan produsere per tomme i en enkelt pass. Mange blekkskrivere og laserprintere benytter halftoning eller dithering for å skape nyanser og detaljer selv når DPI ikke kan gjengi hver eneste fargeprikk. Noen skrivere opererer også med subdots eller flere fargekanaler som gir høyere perceptiv oppløsning enn den rene tallverdien.

Hvordan planlegge for utskrift. For fotografering og grafisk arbeid på vanlig papir gir 300 DPI som en ofte anbefalt mål for god kvalitet ved normal lesedistance. For teksttunge eller detaljerte tegninger kan 600 DPI være ønskelig. Ved store format som plakater kan lavere DPI være akseptabelt hvis avstanden er større. Det er viktig at kildefilen har minst like høy oppløsning som ønsket utskrift, ellers må man oppskalere og risikere tap av skarphet og detaljer.

Andre faktorer. Papirtype, blekktype og fargestyring påvirker den endelige opplevelsen betydelig. Selv med høy DPI kan dårlig fargeprofil eller dårlig DPI i kildefilen gi ujevne farger eller mindre skarphet. Derfor bør man også vurdere bildebehandling, kalibrering og riktig utskriftsinnstilling i driveren.