Tõrv

Tørv er et materiale som består av delvis nedbrutt plantemateriale som har samlet seg i vannmettede våtmarker over lange tidsrom. I norsk språkbruk refererer tørv ofte til torv som har dannet seg i myrer og torvmyrer, der de oksygenfattige forholdene og lav pH bremser nedbrytningen. Tørv utvinnes og bearbeides ofte til brensel eller som råstoff i plantejord og vekstmedier.

Dannelse og typer: Tørv dannes i oksygenfattige, vannrike miljøer hvor organismer ikke bryter ned planter raskt nok. Over tusenvis av år kan torvakkumulering avSphagnum-moser og annen vegetasjon danne tykk torvlag. De ulike torvtypene klassifiseres etter graden av nedbrytning, ofte beskrevet som fibric, hemic og sapric torv, noe som påvirker både egenskaper og bruksområder.

Bruk og utvinning: Tradisjonelt har tørv vært en viktig energikilde i kjølige områder, hvor det tørkes og brennes som brensel. I moderne landbruk brukes tørv ofte som komponent i plantejord og vekstmedier fordi torv har god vannholding og luftsirkulasjon. I noen regioner foregår fortsatt uttak av torv, men dette er redusert i takt med strengere miljøreguleringer og vekt på karbonlagring.

Miljø og bevaring: Torvmarkene er store karbonlagre; kjemisk og hydrologisk endring ved uttak, avvanning eller tørrlegging fører til betydelige CO2-utslipp. Bevaring og restaurering av torvmyrer er derfor prioritert i mange land for å bevare biologisk mangfold og klimakapasitet. Restorering innebærer ofte å gjenopprette vannsirkulasjon og forhindre videre tørking av torvlagene.