Tåleevne

Tåleevne er en betegnelse for den kapasiteten et menneske, et dyr eller en plante har til å tåle eller utholde en belastning eller et utfordrende miljø. Ordet kommer fra å tåle og evne, og brukes i ulike fagfelt som medisin, fysiologi, idrettsvitenskap og agronomi for å beskrive hvor mye som kan håndteres før skadelige effekter oppstår.

Hos mennesker og andre organismer beskriver tåleevne ofte evnen til å motstå fysiske og psykiske påkjenninger, slik som varme eller kulde, sult, smerte, støy eller intens trening. I utvikling av planter og dyr refererer tåleevne til toleranse for forhold som tørke, salt, kjøl eller sykdommer. Tåleevne kan være arvelig bestemt eller forbedret gjennom tilpasning, trening og ernæring.

Det er vanlig å måle tåleevne ved hjelp av tester og indikatorer. Innen idrett og fysiologi brukes blant annet VO2 max, terskelverdier for lactat og andre prestasjonsmål. Innen medisin kan begrepet også knyttes til toleranse for legemidler, der gjentatt eksponering gir redusert respons og behov for høyere doser. I bredere forstand omfatter tåleevne også psykologisk motstandsdyktighet og mestringsstrategier i møte med stress.

Faktorer som påvirker tåleevne inkluderer genetikk, trening, ernæring, hvile og alder. Høy tåleevne gir ofte større kapasitet til å opprettholde funksjon, men innebærer ikke ubegrenset motstand og kan være forbundet med risiko ved overbelastning.