Tolkningstjenester

Tolkningstjenester er tjenester som gjør kommunikasjon mulig mellom personer som ikke deler et felles språk ved at en tolk formidler tale fra ett språk til et annet i sanntid eller nesten sanntid. Tolkning skiller seg fra oversettelse, som er skriftlig oversettelse av tekst.

Vanlige tolkningsformer inkluderer simultantolkning, konsekuttolkning, fjerntolkning og relai‑tolkning. Simultantolkning brukes ofte ved større møter og konferanser, der tolker arbeider i lydisolerte boder og publikum bruker hodetelefoner. Konsekuttolkning innebærer at tolken gjengir innholdet etter taleren har avsluttet en setning eller et avsnitt. Fjerntolkning tilbyr tjenester på avstand via telefon eller videokonferanse. Relai­tolkning brukes når det ikke finnes tolker i et bestemt språk; en tolk oversetter til et mellomspråk som deretter tolkes til målspråket.

Bruksområder for tolkningstjenester inkluderer offentlige tjenester som helsevesen, sosialtjenester, domstoler og utdanning, samt næringslivet, møter og forhandlinger, migrasjons- og integreringssaker. Tolketjenester kan også være nødvendig i andre flerspråklige sammenhenger der presis kommunikasjon er avgjørende.

Kvalifikasjoner og etikk: profesjonelle tolker har vanligvis formell trening i tolking og følger krav til taushetsplikt, upartiskhet, nøyaktighet og kulturell sensitivitet. Kvalitet sikres gjennom sertifiseringer, faglige standarder og medlemskap i relevante organisasjoner. Lover og regler som personvern (GDPR i EU og Norge) gjelder ved behandling av tolkinnhold og opplysninger.

Organisering og finansiering: tolketjenester leveres av frilans tolker eller språkservicetilbydere, og kostnader beregnes ofte per time eller per oppdrag. Offentlige virksomheter kan finansiere eller stille krav til bruk av tolketjenester der behovet er dokumentert.