Tjenestegrensesnitt

En tjenestegrensesnitt, eller service interface, er det definerte punktet for samhandling mellom to eller flere programvaretjenester. Det beskriver hvordan en forespørsel kan gjøres, hvilke data som sendes og mottas, hvilke operasjoner som er tilgjengelige, og hvilke semantiske regler som gjelder. Grensesnittet fungerer som en kontrakt mellom tjenestene og spesifiserer blant annet innganger, utdata og feilhåndtering.

Hensikten med et tjenestegrensesnitt er å muliggjøre løst koblede og gjenbrukbare tjenester. Ved å fastsette et klart grensesnitt blir tjenestene uavhengige av implementasjonen til andre komponenter, noe som letter endring, oppskalering og integrasjon. Det støtter også standardisering, dokumentasjon og kontraktstyring, noe som er viktig i virksomhetsarkitektur, SOA og mikroservice-mønstre.

Tjenestegrensesnitt kan være både synkrone og asynkrone. Synkrone grensesnitt bruker protokoller som HTTP/REST, SOAP eller gRPC, mens asynkrone grensesnitt ofte baserer seg på meldingskøer og hendelsesstrømmer. Typiske dataformater inkluderer JSON og XML for REST og SOAP, Protobuf for gRPC, og ulike schemaformater som JSON Schema eller OpenAPI-spekteret. Sikkerhet, autentisering og autorisering er sentrale komponenter, ofte gjennom OAuth/OpenID Connect og sikre transportkanaler.

Design og forvaltning av tjenestegrensesnitt inneholder versjonering, bakoverkompatibilitet, idempotens, feilhåndtering, tidsavbrudd og retries, samt overvåking og logging. Verktøy som API-gatewayer, tjenestekataloger og kontraktstesting støtter utvikling, publisering og livssyklusstyring. Eksempler inkluderer grensesnitt mot værdata, betalingsgateway eller brukerkonto-tjenester.

Standarder og praksiser knyttet til tjenestegrensesnitt inkluderer OpenAPI, WSDL/SOAP, AsyncAPI og Protobuf, samt autentiseringsrammeverk og data-modeller. Et velfundert tjenestegrensesnitt gjør det mulig å kombinere, teste og forvalte komplekse systemlandskap med tydelig ansvarsdeling og interoperabilitet.